Analyse av teksten, Let’s Talk About Life (del 2)

Hei, Jeg fortsetter videre med analyse av sangen min. Jeg har prøvd å legge tilrette for folk som skumleser og har dårlig tid, så jeg har en del sitater og fet skrift på det jeg mener er viktigst. Sjekk ut låtene mine på spotify i bildet ovenfor 🙂

Falsk og overfladisk

“To be superficial is a skill I see more. And I answer just question I’ve heard before. Well people are boring because they don’t open up. They just talk about crap that they bought at the shop.”

“I see fakeness and laughter that we know are not real. I don’t care what you ate at your last meal.”

Det er sjelden jeg opplever ekte gode samtaler, hvor folk åpner seg og viser sine svake sider. De stiller ikke spørsmål av interesse, men av høflighet. Folk vil belære og vise hvor smarte de er. Jeg blir drittklar av falske eksperter som er lett å se igjennom. Legg bort ekspertrollen din av og til. Er du en rådyktig person i nesten alt, så tror jeg det hjelper med ett eller annet du er helt elendig på, eller å vise at man sliter med noe. Derfor synes jeg det er paradoksalt at disse tenåringene skal være så «perfekte» i alt. Finn det du har lyst til å være dyktig på, så gir du faen i om søstra til vennina di synes veska di, trappa, hagen og sofaen din er stygg.

Ærlighet

“Lets talk about life, lets talk and be real.”

“Give me a sign when you grasp the idea. With honesty I can listen and share.”

Sitatene sier mye om at folk ikke er så ekte om hvordan de snakker med hverandre. Det er særlig det å være “real”. Mange er også redd for å gå inn på dypere tema. Det er gjerne fordi de frykter at man kommer opp i en uenighet der man har helt motstridende syn. Den ene blir kanskje så sint at man ikke vil være vennen til den andre, eller synes du er en tulling. Her synes jeg man kan lære noe av et av mine største forbilder, Joe Rogan. Han driver en av de største podcastene i verden, hvor han snakker med alt fra konservative, sosialister, liberalister, folk som tror jorda er flat, jegere, fightere, og han kommer opp i diskusjoner hvor han kan være veldig uenig med gjestene sine. Likevel er de venner, og han snakker fint om dem i etterkant av intervjuet.

“So let me just know how you feel today. Tell me about something real you can say.”

Vi lyver hver eneste dag om hvordan vi har det. Her er et eksempel:

“Går det bare bra?» «Ja, selvfølgelig går alt bare bra. Det går fuckings fantastisk!»
«Så bra! Det går fuckings awesome med meg også, alt er bare superduperbra!”

Nei, jævla løgnhalser. Alt er aldri bare bra. Det kan være greit, eller stort sett bra. Jeg tror samtalene kunne startet litt mer ærlige på enkle spørsmål som dette også jeg. Folk liker ikke falske perfekte mennesker. Det går aldri bare bra, men jo, det går stort sett bra, kan man begynne å svare. Det er alt for mange “fucktards” som driter i å fortelle sannheten. Gi sannheten, diskutere sannheten. I politikk og nyheter vrir de utrolig på sannheten også, og vil ikke fremme andre ideer enn det de selv tror på.

I et forhold bør man også snakke om vanskelige spørsmål. Gjerne helt fra starten. Hva skjer om partneren er utro? Hvordan reagerer du da? Vil du helt sikkert slå opp? Hvorfor tror du skillsmisser oppstår? Jeg tror sånne vanskelige spørsmål er viktige, og de er vanskeligere å stille etter to år, enn om man gjør det den første måneden. Det gjør at man føler seg tryggere på hverandre, og man trenger ikke å kontrollere hverandre fordi man har hatt åpne vanskelige samtaler fra starten.

Praktisk filosofi er det viktigste i livet

“Let’s talk about life, let’s talk and be real. Let’s talk about joy and philosophy”

Vi trenger lyspunkter i livet, og vi må snakke om det som er fint, bra, dårlig og om ondskap. Hva gjør oss glade? Hvorfor er vi glade? Hvorfor er jeg ulykkelig? Hvilken filosofisk retning har du troen på? Hvorfor det? Finnes det mange selvmotsigelser i den filosofien, eller er den vanskelig å argumentere imot på mange punkt. Blir folk sinte når du presenter filosofien din? Hvorfor? Hva er dine viktigste verdier? Hvor prinsippfast er du? Hva sliter du med å være prinsippfast på? Dette er spørsmål man kan filosofere over, men nei det gidder vi ikke å gjøre. Vi snakker heller om fotball, veggen på stua vår, den nye terrassen, hagen, og sladder. Jeg er forundret over at folk ikke vet mer om praktisk filosofi. Gode filosofier har en retningslinje for hva de mener er størst sjanse for å oppnå glede, og hvordan man tar riktige valg i livet.

“Great minds discuss ideas; average minds discuss events; small minds discuss people.” -Eleanor Roosevelt

Jeg vil bare legge til at de kjedeligste menneskene er de som snakker bare om seg selv. Ellers er jeg veldig enig med Eleanor Roosevelt. Her er et sitat fra låta igjen:

“A purpose in life we can follow through”

Vi må ha en retning i livet, noe som gir mening. Det mener jeg en filosofi kan gjøre, og det er på tide å bytte ut dårlige religiøse skrifter, med mer praktisk filosofi og etikk, for hva man tror er best for seg selv og samfunnet. Jeg forstår ikke hvorfor filosofi ikke er mer inn i skolen heller. Det kunne vært et hovedfag som kunne hett filosofi og under det faget kommer politikk, samfunn, historie, religion og psykologi.

Jeg synes også vi skulle diskutert mer ærlig og åpent om selvmotsigelser, farlige budskap og idiotiske leveregler som står i disse bøkene som kommer fra Guds munn. Det burde vi gjerne gjort helt fra barneskolen. Det samme med farlige filosofier, politiske retninger og ulike ideologier. Dessverre er vi så redd for å snakke ærlig og åpent om ideologier, fordi du kan risikere at noen blir støtt eller såret. Det kan jo hende det er en fra jehovas vitner, muslim, kristen, kommunist, sosialist eller noen annen fantasifilosofi som ikke liker at læreren ser på selvmotsigelser eller ondskap i troen deres. Det som skiller filosofi og religion er at religioner lever sånn fordi det skal bli bedre på jorda og etter livet, mens mange filosofier snakker om hvordan man får et godt liv på jorda nå. Nå synes jeg at enkelte religioner har mye mer fornuftige tanker enn enkelte politiske filosofier, men fokus på praktisk filosofi tror jeg er med på å gjøre folk mer tenkende og på søken etter sannhet, selvmotsigelser og en bedre verden.

“Let’s talk about life and how it could be!”

Jeg savner litt mer at folk snakker om ideer, hva som gjør livet viktig, vanskelig, ting vi ikke forstår. Snakk om ting du har lest eller hørt, minner tilbake i tid eller fra barndommen, hva lærte du av det? Ideer om fremtiden, nyttige opplevelser, ideer om etikk og moral, nye filmer, bøker, tv-serier, og snakk mye om hvorfor og hvordan.

Respekter andre menneskers valg og liv

“So shut the fuck up on why Duncan’s not here! Cause uncle Duncan’s an asshole, but so are you. He probably lied cause you wouldn’t approve. That’s how we treat each other with control and lies. No respect for one’s feelings to live as one likes.”

Folk lyver i stedet for å fortelle sannheten. Det er ofte fordi folk ikke tåler sannheten, så det lønner seg i mange tilfeller å fortelle en løgn. Til og med ovenfor sin partner, som er den personen som skal elske deg mest på denne jord. Dessverre er det ikke slik de fleste partnere er. De ser heller at du er stabil, og gjør slik som de tenker. Her ser jeg for meg kona til Duncan som ikke ville akseptere at han har lyst til å leve sitt liv, og gjøre noe han selv ønsker. Så han måtte ha en løgnunnskyldning for å vri seg unna det besøket han ikke hadde lyst til å gå på.

Hvorfor er vi uenige?

“Let’s talk about life and how it could be.
Lets talk about why we disagree”

Hvorfor er vi uenige? Det tror jeg er en viktig ting å tenke på. Hvorfor tror folk på det de tror på? For meg er det veldig rart at folk kan være sosialister, eller følge en selvmotsigende politikk, eller religiøs bok til punkt og prikke. Likevel, er det ikke helt ubegripelig. Jeg forstår at vi blir oppfostret med ett sett med verdier. Det er ikke alt man kan stille spørsmålstegn med her i livet. Nordmenn stiller f.eks null spørsmålstegn til velferdsstaten. Det er det beste i verden!

Religiøse tør ikke stille kritiske spørsmål til Gud og sin tro. De er supermennesker som tilfeldigvis ble født (indoktrinert) inn i den beste religionen/politikken. Ja, jeg forstår at man ikke bare kan bryte ut av en tro. Man kan ikke endre tro med en eneste gang, selv om man får fakta slengt i bordet. Det tar tid å endre seg. Det å bli hjernevasket inn i ideologier er nok bare noe vi må akseptere, men det bør gå an å endre hvis man har et samfunn med respekt for ytringsfrihet, sannhet, frihet, filosofi, ords betydning, fornuft og samtaler om vanskelige spørsmål.

Vi må også akseptere at folk har lyst til å snakke om livet, politikk, filosofi, være støtende, redde, bekymret, sinte, stille kritiske spørsmål, harde spørsmål, finne ut hva du tenker, og hva de selv tenker. Dette er viktige ideer for meg, og ytringsfrihet sammen med nysgjerrighet, tror jeg er noe vi må være flinke til å ta vare på i tiden fremover. Folk kan også bli flinkere til å svare på kjempedumme spørsmål på en høflig måte. Hvis du blir sint når folk spør spørsmål, så tør ikke folk å lære mer. Hvis man ikke kan snakke om enkelte tema, så får man ikke fremgang i de temaene. Det er mange folk som er steindumme på noe du er flink på også. Deres dumme spørsmål, kan faktisk bety at de er interessert i å lære om deg.

Jeg kunne sikkert skrevet mye mer, og det er mulig det blir jeg gjør det senere, men nå er det nok. Filosofi, ideer, sosiale ferdigheter, åpenhet, spørsmål, livet og gode samtaler er noe vi må verdsette i livet. Det er vanskelig å få frem alle tankene i en sang, men en sang kan hamre inn budskap med hjelp av få sterke ord. Kos dere med låta, og gjerne del den videre. Let’s talk about life!

Analyse av teksten, Let’s Talk About Life (del 1)

Dette er en sang som handler om filosofi, livet, sosiale ferdigheter, samtaler, vennskap, sannhet, nysgjerrighet og stille spørsmål. Jeg har i mange år følt meg dyktig i samtaler med andre mennesker en til en. Det er noe jeg mestrer bra. Mye av årsaken for det, er at jeg har lest mange bøker om psykologi, sosiale ferdigheter og filosofi. Jeg er nysgjerrig på livet, og hvordan mennesker tenker.

Dessverre har jeg funnet ut at mange mennesker er veldig like, og det er ting som suger energi av meg i samtaler. Det er mange mennesker som tar over samtalen, og snakker om seg selv. Det trenger ikke bare være at de tar over samtalen, men mange folk er veldig dårlige til å være interessert i den de snakker med. Her er noen sitater fra gode bøker jeg har lest:

“Talk to someone about themselves and they’ll listen for hours.” Dale Carnegie, How to win friends and influence people

“To be interesting, be interested.” Dale Carnegie, How to win friends and influence people

“Nobody listens anymore. I can’t talk to the walls because they’re yelling at me, I can’t talk to my wife; she listens to the walls. I just want someone to hear what I have to say. And maybe if I talk long enough it’ll make sense. And I want you to teach me to understand what I read.”
― Ray Bradbury, Fahrenheit 451

Mange eller få venner?

“I need real conversation with one or two.”

Jeg føler meg ofte som en enstøing som trives best alene foran en PC, hvor jeg kan snakke med meg selv, eller noen særinger som har de samme interessene som meg på facebookgrupper. Jeg kan noen ganger kjede livet av meg sammen med andre mennesker, og jeg kan til tider være dønn kjedelig selv også. Jeg har blitt håpløs i store lag, hvor det deltar flere enn fire mennesker rundt et bord. Det er oppskriften til en overfladisk samtale for meg. Folk som kjenner meg kan kanskje bli overrasket over at det ser ut som jeg kan trives på fester, og i større lag. Det er nok riktig at jeg kan. Det er fordi at på fester er folk ærlige, og man kan snakke en til en på grunn av musikk, eller at folk gir faen i hva de andre snakker om. Jeg har funnet ut at jeg trives med færre folk, og det gir meg energi å snakke med 1-3 mennesker. Det er da gode og åpne samtaler oppstår.

Hvordan snakker vi med og til hverandre?

“Lets talk about you let’s talk about me. Let’s talk about how we want to be. Let’s talk about feelings and open up. No need to hide and try to be tough.”

Folk må lære seg å vise interesse og lytte til hverandre, og de må lære seg å snakke med hverandre. Noe av det viktigste er å snakke til hverandre også. Vi trenger ikke å skrike til hverandre, og man trenger ikke å bli sint om man får høre sannheten om noe som du ikke er enig i. Kanskje er det noe i det partneren eller barnet ditt sier. Det kan tenkes å forstå hva den andre personen tenker er en ide, og når du har lyttet ferdig uten å avbryte, kan du oppsummere og spørre om du har forstått riktig. Hvis du har det, kan du fortelle hvordan du har det, eller ser på situasjonen, og da skal den andre personen lytte til deg. Jeg tror vi mennesker må bli sett og hørt, og vi må bli flinkere til å ikke avbryte.

I politikk er vi også for dårlige til å snakke sammen. Vi unngår nesten å snakke sammen, og vi er så dårlige til å prøve å forstå eller lytte til den andre at vi i stedet blir sint, slenger på stygge kallenavn som gjør at noen tror de vinner diskusjonen. Rasist, brunskjorter, idiot og kallenavn som jeg tror er med på å ødelegge for en ekte samtale. Vi har et hylekor i stedet for argumentering, og latterligjøring i stedet for diskusjon. Jeg synes det samme går igjen både på personlig plan og i politikk.

Jeg tenker også at hvis man forteller sine ønsker og tanker blir folk rundt deg klar over hva som er viktig for deg. I et parforhold er det utrolig viktig å kommunisere. Du må heller ikke bare kommunisere, men du må kommunisere på en høflig måte. Jeg ser mange folk som er hyggelig til sine venner, men som roper og smeller til den som betyr mest i livet sitt. Både barn, partner og foreldre er sånn. Foreldre kan være hyggelige og humoristiske til en kelner de ikke kjenner på en restaurant, mens de i sekundet etterpå skriker til ungen sin. Når de kommer hjem, skriker de til hverandre fordi noen har glemt å kjøpe spagettisaus. De som man er mest glad i er de viktigste å ta vare på og være høflig mot. Det er sjelden man overbeviser folk med å rope og være streng. Det skaper som regel motstand og negative følelser. Det er en grunn til at pedagogikk og psykologi er metoder som tas i bruk når man er i samtaler med folk. Det må også tas med til de du er mest glad i. Det er de som fortjener det mest.

Du må selv vite hvordan du liker å bli snakket til

Dette er viktig for meg å gjøre for at jeg skal bli glad. Dette liker jeg ikke, jeg liker ikke å bli snakket til på den måten, men du har kanskje rett i det du sier. Jeg blir lei meg når du sier det. Ok, det var trist at du ble lei deg. Hvorfor ble du lei deg? Hva tenker du om det? Kan vi finne en middelvei hvis vi er helt uenig?

Jeg avslutter midt i teksten nå, fordi jeg har forstått det slik at folk gidder ikke å lese mer enn i 3 minutter. Vi har jo sluttet å lese bøker også. Så derfor er det nok sangen som når ut til de fleste med sitt budskap, men folk orker som regel ikke å tenke. Så takk til deg som orket å lese så langt. Du er unik og spesiell som gidder å bruke tiden din på å sette deg inn i hodet på andre mennesker. Samtidig er du med meg på å tolke og reflektere rundt lyrikk og musikk. Takk igjen. Sånne mennesker trenger vi 🙂 Del to kommer senere! Temaene da er falskhet, ærlighet, filosofi, uenighet og frihet

#6 – Onar Åm

[podcast src=»https://html5-player.libsyn.com/embed/episode/id/3847461/height/90/width/450/theme/custom/autoplay/no/autonext/no/thumbnail/yes/preload/no/no_addthis/no/direction/forward/render-playlist/no/custom-color/88AA3C/» height=»90″ width=»450″]Onar Åm er en filosof og forfatter. I denne episoden diskuterer vi det å tenke på seg selv, å tenke på andre, å ofre seg selv, overskudd, medmenneskelighet, verdier, rasjonell egoisme i et forhold og kjærlighet. Onar prater om hvordan han mener at han er et godt medmenneske. Vi får også vite mer om hans sosiale entreprenørskap i Filippinene. Hvordan kan han si at dette er rasjonell egoisme, og hva er hans motivasjon bak dette prosjektet?

 

For mer info om Onar:

http://onarki.no/blogg/

Bøker: Kunsten å krige

Kampen om klimaet